Hvordan foregår den praktiske delen av førerprøven - selve oppkjøringen?

Når trafikklæreren din mener at du er klar, og du har bestått teoriprøven, kan du bestille time for den praktiske delen av oppkjøringen. Det er nå du skal ut og kjøre bil med en sensor som avgjør om du får førerkort.

Trafikklærer Ingrid Elvsveen hos Wright Trafikkskole har selv hatt hundrevis av elever som har kjørt opp til førerkortet for personbil.

– Vær obs på at du før du tar teorien må søke om førerkort og svare på spørsmål om helse og syn. Dersom nødvendig må du levere helse- eller synsattest før søknaden kan godkjennes, forteller hun.

Det lønner seg ofte å la trafikkskolen bestille time til praktisk prøve, da skolen har oversikt over ventetider og status for opplæringsløpet ditt. Ventetiden på førerprøve varierer fra sted til sted, så det lønner seg å være ute i god tid.

Hva skjer før oppkjøringen starter?

På dagen du kjører opp er det vanlig å ta en oppvarmingstime med trafikklæreren fra kjøreskolen din.

– Oppvarmingstimen bruker vi for at du skal få ro i kroppen, komme i flyten og kjenne at du mestrer bilen slik du pleier. Etterpå kjører vi sammen til Statens vegvesen, som er startstedet for selve prøven, sier Ingrid.

Du gjennomfører hele den praktiske prøven i samme bil som du har brukt ved trafikkskolen. Det betyr at du slipper å forholde deg til en ny bil på en dag som allerede kan være nervepirrende. Det er trygt, forutsigbart og noe mange elever setter stor pris på.

Hva skjer når oppkjøringen starter?

Framme på Statens vegvesen hilser du på sensoren din. Ingrid Elvsveen sier at noen blir nervøse da.

– Det er jo en myndighetsperson som stiller i uniform, og det kan jo sette ut noen litt. Men da skal du huske på at trafikklæreren din mener at du er god nok til å kjøre bil på egen hånd. Og så har vi noen triks som hjelper for deg som er ekstra nervøs, sier hun.

Sensor går gjennom noen faste punkter, som sjekk av legitimasjon (nasjonalt ID-kort eller pass). Du vil så få en kort gjennomgang av hvordan prøven foregår, og deretter enkle spørsmål knyttet til sikkerhetskontrollen. Dette kan for eksempel være om dekk, olje, lys eller sikring av last. Dette er ingen test du skal pugge, men det handler om å vise at du kan det grunnleggende ansvaret for å eie eller bruke en bil.

Hva skjer når du skal ut og kjøre?

Selve kjøringen foregår i variert trafikkmiljø. Du kjører på landevei og i tettbygde strøk, i ulike kryss og rundkjøringer og områder med skiftende fart og trafikkmengde.

– Sensor vil gi deg korte, tydelige beskjeder om hvor du skal kjøre. Du skal vise at du følger trafikkreglene, tilpasser fart og plassering, bruker blikket aktivt, samhandler med andre trafikanter og tar selvstendige valg, forteller Ingrid Elvsveen.

Du vil også bli bedt om å utføre én eller flere manøvre, for eksempel å rygge rundt et hjørne, parkere i en lomme, parallelt eller mellom biler, og gjøre vendinger som trepunktsvendinger. Her vil sensor se om du velger kjøremåte med lavest mulig risiko.

– Husk at prøven ikke er over før du er parkert og motoren slått av. Her er det eksempler på folk som har brent seg og tenkt at ting har vært i boks før oppkjøringen var over, sier Ingrid.

Hva skjer når du får dommen om bestått eller ikke?

Når dere har parkert, er oppkjøringen over.

Sensor vil da gå gjennom hva du gjorde bra og hva du eventuelt må forbedre. Selv om du har gjort noen feil underveis, kan du fortsatt bestå.

– Det som betyr noe er hvor stor feilen var, hvilken virkning den hadde i trafikken og om du håndterte den på en trygg måte. Sensor vurderer også om feilen kunne vært unngått med bedre blikkbruk, planlegging eller fartstilpasning, sier Ingrid Elvsveen.

Husk at det er helheten i kjøringen som avgjør om du får bestått, eller stryker. Hos Statens vegvesen kan du lese mer om hva sensor vurderer i oppkjøring til personbil.

Alltid glad og stolt når en elev står

Ingrid Elvsveen sier det alltid er artig å oppleve gleden til en elev som består og får førerkortet.

– Når du står, er det du som har gjort jobben, og det skal du være stolt av. Jeg blir også glad og stolt, for jeg har fulgt utviklingen din hele veien. Samtidig er det litt vemodig, for vi har vært på en dannelsesreise og bygget en relasjon sammen. Vi har jobbet tett over tid, og nå skal du videre på egen hånd. Det er nesten som en liten versjon av at barna sprer vingene og forlater redet, sier Ingrid Elvsveen.